Gjennom eit år har eg teke eit oversiktsbilete over Straum. Ei lita bygd i Roan kommune i Sør-Trøndelag. Det er ei ganske typisk bygd. Brått er den der når du rundar neste sving, med 50-sone, ein liten butikk der du får kjøpe mjølk, egg, verktøy – og levere tippelappen. Etter 5 minutt har du passert bygda. Når du kjem til neste har du kanskje gløymt den forrige. Men dei er der alle saman. Mange små, men viktige, samfunn i storsamfunnet.

Bildegalleriet mitt Straum – året 2009 er ein hyllest til alle små bygder i Noreg.

Del denne artikkel

I forbindelse med utbygging av Roan vindpark i Sør-Trøndelag er det utarbeidet en rapport som omhandler isfall fra vindmøller. Konklusjonen fra rapporten er at det er svært liten sansynlighet for å bli truffet av isfall, men konsekvensen er ikke vurdert.

For å sette det litt i sammenheng. I eksisterende vindparker er det funnet isbiter etter fall på inntil 1 kilo. Men ofte så er det mindre fragmenter av is som er funnet. Så dersom vi tar utgangspunkt i en isbit som veier kun 200 gram og som faller fra 80 m høyde (som er turbinhøyden) da får vi en isbit som treffer bakken ved en kraft av 16 kilo. Les beregning her..

Tenk deg å få 16 kilo midt i planeten, uten forvarsel – vil du overleve det? 16 kilo er 8 pakker med hvetemel.

Sannsynligheten for å bli truffet av isfall i en vindpark om vinteren er utrolig liten. Konsekvensen kan derimot bli ganske stor. For å hindre at noen blir truffet av isfall er det foreslått at en skal sette opp skilt som varser om faren. På den måten ferdes gående på eget ansvar.

Men hva da med dyr som ferdes i området. Hvordan skal vi verne dem mot isfall. Jeg tviler sterkt på at dyr kan lese plakater. Roan vindpark er i tillegg planlagt i vinterbeite til reinsflokkene som driftes på Fosen. Men andre ord. Antallet dyr som ferdes i området øker på den tid av året som det er fare for isfall. Dette er en reell fare for dyr, vi kjenner ikke til skadeomfanget isfall vil utgjøre. Men det er sikkert ikke mindre vont for et dyr enn et menneske. Isfall kan med andre ord føre til merarbeid og økonomisk tap for reindrifteierne.

Vindkraft er kanskje ikke så miljøvennlig likevel. I tillegg er den dyr å produsere.

Del denne artikkel

Eg har ein draum – om å vinne i amerikanar neste gong eg er på hytta.

Eg har ein draum…

Eg har ein draum – om at familie og venner held seg friske, og at deirar vennar også er friske.

Eg har ein draum – om ein fin haust med nok nedbør til å fylle vassmagasina på fjellet.

Eg har ein draum – om snø på julafta og ein passe kald vinter.

Eg har ein materalistisk draum – som omhandlar ei teleskopfiskestang som er lita nok til å passe inn i hanskerommet til ein topplaus to-seter. Ein kjølebag i bagasjerommet er heller ikkje å forakte.

Eg har ein draum – om at bestanden av uer og kysttorsk skal ta seg opp igjen.

Eg har ein draum – om mindre flott i marka.

Eg har ein draum – om at Frp, med sin tegneseriepolitikk, skal bli eit miniparti igjen.

Eg har ein draum – om at alle sjekkar ungane for lus minst ein gong i månaden.

Eg har ein draum – om å vinne stor gevinst i lotto.

Eg har ein draum – om at det verkeleg vært større takhøgde i den norske kyrkja.

Eg har ein draum – om at folk kan klare å bære med seg heim tomembalasje og ikkje berre sleppe den ned på gata der dei står eller stikke det under ein stein på fjellet.

Eg har ein draum – om at røykjarar kan ha med sitt eige askebeger slik at dei slepp å knipse rundt seg med sigarettstumpar.

Eg har ein draum – om å finne ein god robåt som og er lett å dra på land.

Eg har ein draum – om at syklistar ikkje skal oppføre seg som knehøner i trafikken.

Eg har ein draum – om at bilførarar sluttar med å sjå raudt når det er ein syklist i vegbana.

Eg har ein draum – om at dei som trenar på rulleski etter vegane kunne bruke rulleskibana som er laga i bymarka.

Eg har ein draum – om at eg skal byrje å trene, litt iallefall.

Eg har ein draum – om fred på jord.

Eg har ein draum – om at dersom vi alle bidreg litt, so kan vi avverge klimakrisa.

Eg har ein draum – om at vi alle kan respektere vår medmenneske uavhengig av religion, rase, kjønn eller politisk ståstad.

Eg har ein draum – om at bloggen min har betydning og gjer ein forskjell.

Del denne artikkel

SIGNESJIRAFF

Depper fordi ho ikkje kom inn på leiren. Skulle gjærne ha vært der på tross av svineinfluensa.

Tonje Karlsen, 16, Porsanger

Blogger om forventningar til Nordisk 4H leir og mimrar tidlegare bøskte leirar.

Hanne Kristin Slåsletten, 13, Ringebu

Gledar seg til å reise på Nordisk 4H leir.

Marte Kollhus, 15, Nes

Blogger om opplevingar på leiren og følelsar rundt avlysninga.

Håkon Juven Munkejord, 16, Gol

Blogger om opplevingar på leiren, avvikling og hjemreise.

Sandra Strandos, 21, Lavik

Frivillig på leiren som bloggar om korleis «livet» ter seg.

Janne, 18, Ringebu

Blogger om korleis det er å komme heim etter leiren.

Vilde, 14

Blogger om forventningar og skuffelse.

4H Nord-Trøndelag

Har publisert eit bildealbum frå Nordis 4H leir.

Del denne artikkel

De ganger jeg følger ferje ser jeg mange som starter motoren og lar bilen stå på tomgang i flere minutt før det egentlig er nødvendig. Dette gir unødvendige utslipp av CO2. Ikke kommer man tidligere ombord i ferja heller.

Her er et enkelt eksempel dersom du reiser med ferje:

1. Ved ombordkjøring er det ikke nødvendig å starte motoren før bil nr 3 eller 4 forran deg begynner å kjøre.
2. Ved avkjøring, Se over.
3. Skal du bare en snartur innom butikken for å kjøpe melk og dagen avis? Ikke la bilen stå på tomgang. Kanskje er det kø i kassa slik at du blir stående noen minutter ekstra.

Mattematikken er som følgende:

Dessverre har jeg ikke klart å fremskaffe tal på hvor mange biler som transporteres med ferjer her i landet. Så jeg bruker tall fra Fjord1.

1. Gjennomsnittlig utslipp av CO2 i den Norske bilpark er 159 gr/km.
2. Årlig transporteres 8.700.000 biler med Fjord1 ferjer.
3. Dersom hver enkelt bil ved ombord og avkjøring i gjennomsnitt reduserer tiden bilen går på tomgang med 3 min utgjør det tilsammen 26.100.000 min, eller 435.000 timer.
4. 435.000 timer med en hastighet på 10 km/t utgjør 4.350.000 km.
5. 4.350.000 km x 159 gr = 691.650.000 gr, eller 692 tonn CO2.

Utslipp i perspektiv

I 2008 var Norges utslipp av klimagasser på 54 mill. tonn. Veitrafikk var den 3. største utslippskilden med 10 mill. tonn. Dersom alle som trafikerer med Fjord1 reduserer tomgangkjøring med 3 min utgjør 692 tonn 0,0013 % av utslipp frå veitrafikk. Der er ikke så svimlende mye akkurat. Men tenk deg om vi alle reduserer tomgangkjøring til det minimale. Da begynner det å hjelpe litt. 2,6 millioner biler var registrert i Norge i 2008. Dersom alle i gjennomsnitt reduserer daglig* tomgang-kjøring med 3 min utgjør det omlag 52.000 tonn.

Helt alene utgjør ikke 3 minutter så mye, men det er et bidrag. Mange bekker små gjør at det tilslutt blir svimlende tall dersom alle kan bidra med 3 minutt.

*) Daglig = 250 dager i året

Les også: Råd for energieffektiv kjøring

Linker:

NAF – mål for utslipp

VG NETT – Den store CO2 guiden

Fjord1 – årsrapport 2008

Hvor mye CO2 bruker et tre til fotosyntese?

SSB – Utslipp av klimagasser 1990-2008

SSB – Kjøretøystatistikk

SSB – Norske utslipp av klimagasser – lite i verden, mye på hver av oss

Del denne artikkel

Bilde: Vindpark Bessakerfjellet I i Roan kommune, Sør-Trøndelag

Vind har vi alle steder i landet. Noen steder mer en andre, og noen steder blåser det jevnt hele tiden. Det siste er selvsagt det optimale stedet for å bygge vindmølle. Men er det et problem å bygge vindmøller i bynære strøk?

Energi produsert av vindmøller er ren energi uten utslipp – likestilt med vannkraft. Argumentene mot vindkraft er visuell forurensing av uberørt natur, støy og negativ invirkning på fugleliv og villrein. Ved konsesjonssøknad for bygging av vindmølleparker blir det utarbeidet kart som viser støysoner. Regelverket er klart på at det ikke tillates utbygging av vindmøller dersom boliger kommer innenfor 45db sonen.  Denne sonen strekker seg inntil en km fra parken. Utover dette kan den aerodynamiske støyen (svisjelyd) fra vindmøller være hørbar ytterligere en kilometer. Denne støyen kan sammenlignes med lyden av et kjøleskap – den er der, ikke alltid hørbar, men svært irriterende når du hører den.

Kortreist mat er miljøvennlig fordi det reduserer utslippet av CO2.

Kortreist strøm er miljøvennlig fordi :
– det reduserer behovet for å bygge store kraflinjer gjennom uberørt natur.
– vindpark blir utbygd i tilknytning til eksisterende bebyggelse (berørt natur).

Så hva blir viktigest? Klima eller lyd?

Klima kommer høyest på listen. Men dersom lyd ikke er viktig så kan vel vindmøller bygges hvor som helst – også i bynære strøk slik at vi får kortreist strøm. Motstand mot vindmøller er størst der vindparkene blir etablert. Er det slik at vi gjerne vil ha vindkraft, men vi vil ikke ha produksjonen i eget nærmiljø? Blir motstanden for stor dersom vindparker blir etablert nær større bebyggelse?

Mange spørsmål, men ingen svar. Hva mener du som leser om «kortreist strøm».

Mer info:

ZERO: Rapport; Lyd fra vindmøller

Tidens krav: Turgåere vil ikke ha vindmøller

Nordlys: Vindmøller og støy

BT: Krangler og vindmøller og støy

Del denne artikkel