Del denne artikkel

Gjennom eit år har eg teke eit oversiktsbilete over Straum. Ei lita bygd i Roan kommune i Sør-Trøndelag. Det er ei ganske typisk bygd. Brått er den der når du rundar neste sving, med 50-sone, ein liten butikk der du får kjøpe mjølk, egg, verktøy – og levere tippelappen. Etter 5 minutt har du passert bygda. Når du kjem til neste har du kanskje gløymt den forrige. Men dei er der alle saman. Mange små, men viktige, samfunn i storsamfunnet.

Bildegalleriet mitt Straum – året 2009 er ein hyllest til alle små bygder i Noreg.

Del denne artikkel

@Progrsekr (Programsekretær Høyre) meddelte på Twitter følgende melding:

«JA» mener jeg, men kanskje bør den modifiseres.

Mitt standpunkt er at prinsippet som IA-avtalen er bygd på er god. Her er det et forpliktende sammarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og stat bl.a. om å tilrettelegge slik at langtidssykmeldte raskest mulig kommer tilbake i arbeid. Jo lenger en er borte fra arbeidsplassen sin på grunn av sykdom, jo vanskeligere er det å komme tilbake.

Ett av argumentene mot IA-avtalen er kostnaden. Det koster med spesiell tilrettelegging av arbeidsplasser. Det er dessverre slik at arbeidstaker ikke alltid klarer å yte 100 % i jobben den første tiden. Kanskje kommer arbeidstaker aldri tilbake i samme arbeidstempo som før sykdom. Noen må betale regningen for det. Denne «noen» kan lett bli arbeidsgiver. En arbeidsgiver som allerede har høye kostnader i forbindelse med å ha arbeidstakere.

Regnestykket er egentlig fryktelig vanskelig. Ikke minst med tanke på hvilke faktorer og forutsetninger en skal legge til grunn:
- Alder: Hvor mange yrkesaktive år gjennstår før ordinær pensjonsalder. Det er dessverre svært mange, som av ulike medisinske grunner, går over til uførepensjon 20 år før de blir alderspensjonister.
- Grad av uførhet: Klare arbeidstaker å komme delevis tilbake i arbeid er det en personlig seier. Forhåpentligvis er det også en seier for arbeidsgiver som da får beholde kompetansen som er opparbeidet av vedkommende.
- Humanregnskap: Mange ønsker å fortsette i jobben sin så mye som de klarer. For mange vil det å falle utenfor og ikke kunne jobbe lenger føre til dårligere livskvalitet. Humanregnskapen er umulig å sette en pris på.

Flere av delmålene i IA-avtale er det vanskelig å måle effekten på. Vi må også stille spørsmålet om hvilken regnskap som skal være viktigst: Kapitaløkonomi eller humanøkonomi?

For delmålet som gjelder å inkludere arbeidstakere som ikke er tilknyttet en arbeidsplass er utfordringene store. Det kan være flere grunner til at de ikke er i arbeid, både fysiske og psykiske. Ofte er dette personer som trenger spesiell oppfølging på arbeidsstedet for å mestre det å være i arbeid. Da skjønner jeg godt at små private bedrifter ikke har resurser til å gi den oppfølging som er nødvendig.

Jeg håper og tror at partene i arbeidslivet, sammen med myndighetene vil komme frem til videreføring av IA-avtalen. Selvsagt med forbedringer der det er påkrevd. I prosessen her må en huske på at det er den sykmeldte som er i sentrum og som er den viktigeste parten her. Det er mennesker som av ulike grunner trenger hjelp til å komme inn i, eller tilbake til yrkeslivet. For AS Norge er det viktig at flest mulig står lengst mulig i jobben sin. Det er jo vi som skal finansiere godene som vi har i vårt samfunn.

Kilder:

Rapport om evaluering av IA-avtalen

Konklusjon og sammendrag

Om IA-avtalen

IA-avtale 2006 – 2009

Del denne artikkel

Det er ofte mykje følelsar som blir vekka til live når forslag om samanslåing av skular blir lagt fram. Følelsar er vanskeleg å argumentere imot. Men som alt anna kan vi gjere ei økonomisk tilnærming på problematikken:

Kommuneøkonomi: Det er enkel mattematikk.

Eit bygg er rimeligare å vedlikeholde enn to bygg.

Eit bygg gjev færre kvadratmeter å varme opp enn to bygg. Dersom ein må bygge ein ny skule for å få plass til alle elevane vil ny teknologi framleis gi lavare kostnad til oppvarming.

Konklusjon: Samanslåing lønner seg økonomisk for kommuna.

Undervisningsøkonomi: Kor mykje oppfølging får kvar enkelt elev i ein liten skule med få elevar i forhand til ein skule med mange elevar?

I ein liten skule er det vanlig at to trinn delar klasserom og lærar. Så i ein normal undervisningssituasjon er det ein lærar som skal undervise i to ulike pensum. Dersom det t.d. er 12 elevar på kvar trinn blir det ikkje mykje tid til kvar enkelt elev. Reknestykket blir omlag slik:

En undervisningstime = 45 min

Delt på to ulike pensum: 45/2= 22,5 min

÷ Fellesundervisning pr pensum: 22,5 ÷ 10,5 = 12 min.

Induviduell oppfølging pr elev. 12 / 12 = 1 min

I ein større skule med «reine» trinn blir reknestykket slik:

En undervisningstime = 45 min

Fellesundervisning: 45 ÷ 10,5 = 34,5 min

Induviduell oppfølging pr elev: 34,5/24 = 1,4 min

Større einingar gjev altså meir tid til den enkelte elev. Det som eg ikkje har tatt hensyn til her er klassedelt undervisning. Dvs at det er to lærarar tilstades i ein time. Reknestykket blir litt meir komplisert:

Døme: Ett trinn, 24 elevar

Skuletime = 45 min

Fellesundervisning; 10,5 min

Tid til oppfølging 34,5 min

x 2 lærarar: = 69 min

induviduell oppfølging pr elev: 69/24= 2,9 min

Døme: to trinn á 12 elevar

Skuletime 45 min

Fellesundervisning: 10,5 min

Tid til oppfølging: 34,5 min

Induviduell oppfølging pr elev: 34,5/12 = 2,9 min

Her var det like mykje undervisning til alle elevane. Men det siste eksempelet er likevel dyrast. Sjå på bruken av lærarresurssar:

Døme 1: 71 + 10,5 min = 81,5 min

Døme 2: 45 x 2 = 90 min,

I ein større skule får ein utnytte lærarresurssane betre enn i ein liten skule.

Konklusjon: Større skular gjev meir effektiv bruk av resurssar og betre tid til individuell oppfølging.

Identitetsøkonomi: «Dersom skulen blir lagt ned har ikkje bygda nokon samlingsstad lenger». Har du høyrt argumentet før? Skulebygget blir brukt til undervisning i ca 6 timar kvar dag – på den tida som dei aller fleste er opptatt på jobb. Bygget som skulen helt til i kan nyttast som samlingsstad etter skuletid. På fritida til folket i bygda.

Mitt poeng er at ein skule skapar ikkje identiteten til bygda. Det er det bygdafolket som gjer med sitt engasjement i ungdomslag, 4H-klubbar, bondelag, husmorslag, idrettslag osv. For å utøve aktiviteten hjelper det med eit felles bygg. Om det er et samfunnshus, bedehus eller nedlagt skule har ingen betydning. For skulen i seg sjølv skapar ikkje identitet. Det er bygdafolket, gjennom sitt virke, som er «aktivum» når det gjeld å bygge identitet.

Humanøkonomi: «Det er tryggare for ungane å gå på ein liten skule der dei kjenner alle frå før». Tja, En kjenner dei som er snill og veit av dei som er slem. Kor mange venner ein får på skulen er avhengig av kor mange der er på sitt eige alderstrinn. Jo mindre skule jo færre er det ein kan bli venn med. På ein større skule er det lettare å treffe nokon som ein kan bli bestevenn med, ikkje berre venn fordi det ikkje er andre å leike med i friminutta.

Betre tilbud på SFO: Med større einingar får ein betre nytta resurssane i SFO. Uavhengig av størrelsen på SFO tilbudet så må ein ha ei minimumsbemanning. Det kostar å ha minst to på arbeid på to ulike stadar dersom behovet ikkje er større enn at det kunne vore dekka med to eller tre på ein SFO.

Til slutt:

Her har eg berre drøfta nokre av temane rundt det å slå saman to mindre skular til ein større. Eg trur at det som er bra for kommuneøkonomien her også er bra for ungane. «Folk treng hus og hus treng folk« syng Kari Bremnes. Levande bygder treng engasjerte innbyggjarar, berre på den måten kan bygdene utvikle seg og bli ein bra plass og bu for både barn og voksne. Skulebygga i seg sjøl er ikkje like viktig.

Del denne artikkel

De ganger jeg følger ferje ser jeg mange som starter motoren og lar bilen stå på tomgang i flere minutt før det egentlig er nødvendig. Dette gir unødvendige utslipp av CO2. Ikke kommer man tidligere ombord i ferja heller.

Her er et enkelt eksempel dersom du reiser med ferje:

1. Ved ombordkjøring er det ikke nødvendig å starte motoren før bil nr 3 eller 4 forran deg begynner å kjøre.
2. Ved avkjøring, Se over.
3. Skal du bare en snartur innom butikken for å kjøpe melk og dagen avis? Ikke la bilen stå på tomgang. Kanskje er det kø i kassa slik at du blir stående noen minutter ekstra.

Mattematikken er som følgende:

Dessverre har jeg ikke klart å fremskaffe tal på hvor mange biler som transporteres med ferjer her i landet. Så jeg bruker tall fra Fjord1.

1. Gjennomsnittlig utslipp av CO2 i den Norske bilpark er 159 gr/km.
2. Årlig transporteres 8.700.000 biler med Fjord1 ferjer.
3. Dersom hver enkelt bil ved ombord og avkjøring i gjennomsnitt reduserer tiden bilen går på tomgang med 3 min utgjør det tilsammen 26.100.000 min, eller 435.000 timer.
4. 435.000 timer med en hastighet på 10 km/t utgjør 4.350.000 km.
5. 4.350.000 km x 159 gr = 691.650.000 gr, eller 692 tonn CO2.

Utslipp i perspektiv

I 2008 var Norges utslipp av klimagasser på 54 mill. tonn. Veitrafikk var den 3. største utslippskilden med 10 mill. tonn. Dersom alle som trafikerer med Fjord1 reduserer tomgangkjøring med 3 min utgjør 692 tonn 0,0013 % av utslipp frå veitrafikk. Der er ikke så svimlende mye akkurat. Men tenk deg om vi alle reduserer tomgangkjøring til det minimale. Da begynner det å hjelpe litt. 2,6 millioner biler var registrert i Norge i 2008. Dersom alle i gjennomsnitt reduserer daglig* tomgang-kjøring med 3 min utgjør det omlag 52.000 tonn.

Helt alene utgjør ikke 3 minutter så mye, men det er et bidrag. Mange bekker små gjør at det tilslutt blir svimlende tall dersom alle kan bidra med 3 minutt.

*) Daglig = 250 dager i året

Les også: Råd for energieffektiv kjøring

Linker:

NAF – mål for utslipp

VG NETT – Den store CO2 guiden

Fjord1 – årsrapport 2008

Hvor mye CO2 bruker et tre til fotosyntese?

SSB – Utslipp av klimagasser 1990-2008

SSB – Kjøretøystatistikk

SSB – Norske utslipp av klimagasser – lite i verden, mye på hver av oss

Del denne artikkel

Da jeg var på podens alder var det terping i norsktimene om at en ikke kan <<sjøpe sjole til sjæresten>>. Så var det en peride hvor emnet ikke ble vektlagt like mye. Men det gleder meg at det på skolen til mine barn tar desse vansklige lydene så alvorlig. Uavhengig av skoleferie eller ikke er vi foreldre ansvarlig for at våre yndige små lærer rettskriving og uttale, så det er bare å korrigere når uttalen blir feil.

Skolene har mange utfordringer å takle. Strammere økonomi må gå utover noe, det er vanskelig at det ikke går på bekostning av undervisningstilbudet. Skole og frukt i skolen var en av satsingsområdene i forrige valg kamp. Jeg mener at riktig kosthold er foreldrenes ansvar. Skolens ansvar er undervisning tilpasset den enkelte elev sitt nivå. Derfor er det viktig å satse på skole, undervisning og forskning. Men hold fokus på undervisning. Barne- og ungdomsskolen er de viktigeste lære-årene for våre barn. Da legges grunnlaget for videre utdanning og valg av yrke.

Sj- og skj-lyd kan være vanskelig, men av og til veldig morsomt når det blir feil. Etter denne diskusjonen om å få kjæledyr i hus har iallefall ikke vi spørsmål om vi skal ha skjøttkaker til middag. Poden er svært bevisst på riktig uttale. Undulaten har ikke flyttet inn ennå, men gjør han det så vil den helt sikkert få … kjeks.

Mer om rettskriving:

Rettskrivingsregler: www.norsksidene.no

Del denne artikkel

Bilde: Vindpark Bessakerfjellet I i Roan kommune, Sør-Trøndelag

Vind har vi alle steder i landet. Noen steder mer en andre, og noen steder blåser det jevnt hele tiden. Det siste er selvsagt det optimale stedet for å bygge vindmølle. Men er det et problem å bygge vindmøller i bynære strøk?

Energi produsert av vindmøller er ren energi uten utslipp – likestilt med vannkraft. Argumentene mot vindkraft er visuell forurensing av uberørt natur, støy og negativ invirkning på fugleliv og villrein. Ved konsesjonssøknad for bygging av vindmølleparker blir det utarbeidet kart som viser støysoner. Regelverket er klart på at det ikke tillates utbygging av vindmøller dersom boliger kommer innenfor 45db sonen.  Denne sonen strekker seg inntil en km fra parken. Utover dette kan den aerodynamiske støyen (svisjelyd) fra vindmøller være hørbar ytterligere en kilometer. Denne støyen kan sammenlignes med lyden av et kjøleskap – den er der, ikke alltid hørbar, men svært irriterende når du hører den.

Kortreist mat er miljøvennlig fordi det reduserer utslippet av CO2.

Kortreist strøm er miljøvennlig fordi :
– det reduserer behovet for å bygge store kraflinjer gjennom uberørt natur.
– vindpark blir utbygd i tilknytning til eksisterende bebyggelse (berørt natur).

Så hva blir viktigest? Klima eller lyd?

Klima kommer høyest på listen. Men dersom lyd ikke er viktig så kan vel vindmøller bygges hvor som helst – også i bynære strøk slik at vi får kortreist strøm. Motstand mot vindmøller er størst der vindparkene blir etablert. Er det slik at vi gjerne vil ha vindkraft, men vi vil ikke ha produksjonen i eget nærmiljø? Blir motstanden for stor dersom vindparker blir etablert nær større bebyggelse?

Mange spørsmål, men ingen svar. Hva mener du som leser om «kortreist strøm».

Mer info:

ZERO: Rapport; Lyd fra vindmøller

Tidens krav: Turgåere vil ikke ha vindmøller

Nordlys: Vindmøller og støy

BT: Krangler og vindmøller og støy

Del denne artikkel

Diskusjonen om hvor miljøvennlig det egentlig er med vindkraft går høyt. Jeg er ingen tilhenger av utbygging av vindkraftverk. Derfor synest jeg det er interessant å lese følgende i konsesjonssøknaden til Trønderenergi om bygging av Bessakerfjellet II:

«Bessakerfjellet II vindpark har overlappende influenområder med flere andre vindkraftprosjekter under planlegging i området. Pr. dags dato omfatter dette Blåheia vindkraftverk i øst samt Haraheia vindkraftverk i sør og Roan vindkraftberk i sørvest.

I sum vil imidlertid disse vindkraftprosjektene medføre betydelig visuelle virkninger for kulturminner og kulturmiljø i Roan kommune og tilgrensende delar av Åfjord og Osen kommuner, dersom alle blir realisert. Samtidig er Bessakerfjellet II så begrenset i omfang og så tett knyttet til Bessakerfjellet I, at denne utbyggingens bidrag i sumvirkning må anses som svært små, og mindre enn de 3 – 5 turbinenes bidra til den totale produksjonenen».

I klartekst betyr det altså at utbygger av en vindkraftpart advarer mot bygging av flere i samme område. Illustrasjonen over en hentet fra konsesjonssøknaden til Sarepta for Roan vindkraftverk og viser hvor belastet Fosen blir dersom det blir bygt ut flere vindkraftverk.

Så kjære politikere. La oss slippe flere vindmølleparker. Bruk isteden pengene på :

• Oppgradering av eksisterende vannkraftverk.
• Stimulering til bygging av mikrokraftverk.
• Vurder igjen om enkelte av våre store elver kan bygges ut likevel.

Kilder/ mer info

Oppslag i Fosna-Folket >>

Bilder fra bygging av vindpark Bessakerfjellet I >>>

Konsesjonssøknad for Storheia vindpark (med bilder)

Konsesjonssøknad Roan vindkraftverk

Del denne artikkel

En av utfordringene med å drive et lite selskap med en eller to eiere er å begrense tiden en må bruke til å administrere selskapet. Dette er tid som man ikke har direkte inntjening på. Med en omsetning under 5. mill er det heller ikke så omfattende og avansert regnskap som skal revideres.  Men viktigest er forslagene om enklere regler for stiftelse av selskap, færre skjema og ingen særskilte krav til egenkapital.

Da kan MAS bli et reelt alternativ til både AS og NUF. NUF har de senere år blitt sett på som useriøse selskaper. Kanskje ikke uten grunn da NUF-selskap er overrepresentert blant selskaper som blir slått konkurs eller slettes fordi aksjonæren ikke har passet på å oppfylle «hjemmlandets» selskapslovgivning.

Revisorforeningen mener: «Det er betydelige forenklinger som foreslås. De to lovtekstene er redusert med omkring 80 prosent, og det foreslås blant annet at årsberetningen bortfaller, og at årsregnskap skal utarbeides etter skattelovens vurderingsregler. Videre er det foreslått enklere regler og prosedyrer for å skyte inn selskapskapital, utdelinger til selskapseieren, stiftelse via Altinn, forenklede krav til organisering av virksomheten samt et redusert skjemavelde. Kostnadene ved revisjonen i disse selskapene antas i gjennomsnitt å bli redusert med 25 prosent.

De største besparelsene kommer fra forenklinger knyttet til årsregnskap og årsberetning samt effektivisering av revisjonen. Av antatte besparelser på totalt 1,2 milliard kroner årlig, kommer ca. 550 millioner kroner fra forenklinger knyttet til årsberetningen og årsregnskapet, mens besparelsene ved en mer effektiv revisjon er anslått til å utgjøre ca. 210 millioner kroner. Forslagene har møtt stor interesse blant myndighetene og i de politiske partiene.»

Hovedpunkter fra Revisorforeningens forslag:

• Krav til aksjekapital bortfaller
• Enklere stiftelse
• Ingen åpningsbalanse
• Ikke krav til stiftelsesdokument
• Ikke krav om generalforsamling
• Ikke krav om styreprotokoll
• Utbytteutdeling gjennom året
• Enklere interne prosedyrer
• Krav om forsvarlig egenkapital. Ingen særskilte krav til bundet egenkapital
• Styret og selskapseieren er ansvarlig for at selskapet har forsvarlig egenkapital
• Virksomhetsforbud: Personlig ansvar for den som handler for selskapet blant annet dersom selskapet ikke sender inn regnskap og selvangivelse
• Årsberetningen bortfaller
• Årsregnskap etter skattelovens vurderingsregler
• Forenklede oppstillingsplaner – næringsoppgaven kan alternativt brukes
• Vesentlig forenklede krav til noteopplysninger

Jeg mener politikerne må se nøye på dette forslaget og få gjennomført tiltakene slik at de arbeidssomme næringsdrivende kan få bedre rammebetingelser for driften av sitt selskap.

Kilde:

revisorforeningen.no

interrevisjon.no

Del denne artikkel

Synovate har, etter oppdrag fra Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) spurt et representativt utvalg av befolkningen om de driver friluftsliv og om hvorfor de eventuelt gjør det. Hele 91 prosent av befolkningen går tur eller driver med andre former for friluftsliv en gang i blant, og friluftsliv er en viktig fritidsaktivitet for dem.

Stillhet viktig for helse og trivsel
«Å komme ut i frisk natur, vekk fra støy og forurensing, og å oppleve naturens stillhet og fred er to momenter som oppleves som meget viktig eller ganske viktig av henholdsvis 89 prosent og 86 prosent av de som går tur eller driver med andre former for friluftsliv. Dette er nesten identisk med resultatene fra undersøkelsen som ble publisert i 1993.»

Vindmøller blir fremhevet som fremtidens fornybare energikilde. Men på den internasjonale vindkraftdagen bør en også stille spørsmål om hvor bra er egentlig vindmøller for helse, miljø og ikke minst fugleliv.

Økonomi: Energi laget med vindmøller er ikke lønnsom uten subsidier. Flere økonomer har påpekt dette i ulike artikler. Er dette da riktig bruk av skattepengene våre?

Helse: Vindmøller lager støy. Innenfor en radius av 2 km har du en konstant monton dur fra vindmøllene. Det er aldri stilt.  Duren fra vindmøller kan på lenger avstand enn 2 km sammenlignes med en gammel ferje som går på tomgang. Forestill deg at denne lyden er tilstede hele tiden.

Miljø: Vindmøller er synlig fra lange avstander. Med sin nødvendig plassering på fjelltopper rager de høyt. Den jevne bevegelsen til rotorbladene skiller seg ut fra omgivelsene og blikket ditt ledes naturlig mot bevegelser. Topp-turen din blir ikke det avslappende målet som du hadde håpet på når det på nabofjellet står flere «u-roer» og forstyrrer.

Fugleliv: Fugler oppfatter ikke faren som en vindmølle representerer. Uoffisielt er bestanden av havørn redusert både på Hitra og Bessakerfjellet etter at vindmølleparkene der kom i drift. Andre fuglearter som Lom blir også truet av vindmøller.

Vindmølle og varde på Bessakerfjellet.

Vi trenger mer ren fornybar energi. Det er vi enige om:
Vindmøller er monumentale og de er et synlig bevis på hvor flinke vi er til å satse på fornybar energi, men tatt i betraktning de få enkel punktene over. Er vindkraft egentlig ren energi? Finnes det ikke bedre alternativ?

Kilde:

Direktoratet for naturforvaltning

Del denne artikkel