Hvor viktig er hyttepopulasjonen for økonomien til vertskommunen? Adresseavisen hadde den 16. mai 2009 en interessant artiktikkel om dette med bakgrunn i at Røros overtok tronen som den største hyttekommunen i Sør-Trøndelag.
Artikkelen i Adresseavisen tar bl.a. for seg hvilken økonomisk betydning hyttefolket har for kommuneøkonomien. Dersom Røros kommune innfører eiendomsskatt på fritidsboliger utgjør det ca 3,5 mill. kroner i året. I Røros er det pr. mai 2009 ca 3.300 hytter, så «hytteskatten» utgjør ca kr 1.000,- pr hytte. Like interessant er rådmanns Henrik Grønn sin tommelfingerregel om den økonomiske aktiviteten som hyttefolket genererer. «3.000 hytter representerer en økonomisk aktivitet som tilsvarer ca. 1.000 husstander» Det vil si at tre hytter tilsvarer årsforbruket til en husstand.
I Roan kommune var det 1/1 2008 559 husstander. Antall hytter er 411, noe som tilsvarer 137 husstander, eller 24,5 % flere husstander. Tendensen for hyttefolket er at de handler mer og mer lokalt av de varene de trenger. Dette er et viktig bidrag i å sikre lokale arbeidsplasser. Kanskje er dette på lang sikt viktigere for sysselsettinge enn kommunens innsats for å bygge vindmøller i urørt natur.
Roan kommue har i sin kommuneplan frem til 2010, blant flere, to satsingsområder som de mener er viktig: 1. Tilrettelegging for hyttebygging. 2. Tilrettelegging for utbygging av vindmølleparker. Dette er to målsettinger som klart har motstridende interesse.
Vindmølleparker skaper støy, både hørbar og visuelt.
Hyttefolket reiser til Roan for rekreasjon, naturopplevelser og hygge. Jeg tror det blir vanskelig for Roan kommune å få både i pose og sekk.
Roan kommune vil tjene flere millioner ved å skattlegge industriområder, slik vindmølleparkene blir definert som. For en liten kommune er dette gode inntekter til drift av kommunen.
Til sammenligning vil eiendomskatt på fritidseiendom tilsvar ca kr 400.000,-.
Link til: Kommuneplan for Roan ›››
