Det var ordentlig vinternatt. Av den kalde typen, der du kjenner at batterikapasiteten svinnhen med ein gong du skrur på kameraet. Nåvel. Utan meir dramatikk tok eg nokre bilete av «vinternatt over Trondheim». Varmen fekk eg raskt tilbake inne i bilen igjen. Og bileta vart eg rett så fornøgde med. Det er jo øje-løje å friske opp fotohobbyen av og til. Arbeid i mørkerommet har blitt noko heilt anna no enn då eg starta med fotografering. Borte er lukta av kjemikaliar og famling i mørkre. No sit eg i stova med «det digitale mørkerommet» – takk Adobe og Steve Jobs.

So ein varm sumardag ringde Terje hos Steam meg. Terje er ein gamal kompis frå storheitstida til Nordfjord Nærradio. Terje trengte eit bilete av Trondheim for ein kunde. Sidan eg var lokalkjend, så visste eg sikkert av nokon som hadde det eller som kunne skaffe det. Og det kunne eg jo.

Då eg i vinter stod på ein haug i mørkre og praktisk talt hadde stjerner både over og under meg so var det verken Trondheim Energi eller Telenor eg hadde i tankane mine. Langt i fra at nokon faktisk kunne få bruk for dei bileta eg tok. Det eg kjende på var gleda over å fotografere og spenninga i om bileta blir så bra som ein forestiller seg.

Link til bilde og spott følger under. Klikk så på «Trondheim Energi – Mobilt Breddebånd».

http://www.steam.no/telenor/sveiptest/

Del denne artikkel

En av utfordringene med å drive et lite selskap med en eller to eiere er å begrense tiden en må bruke til å administrere selskapet. Dette er tid som man ikke har direkte inntjening på. Med en omsetning under 5. mill er det heller ikke så omfattende og avansert regnskap som skal revideres.  Men viktigest er forslagene om enklere regler for stiftelse av selskap, færre skjema og ingen særskilte krav til egenkapital.

Da kan MAS bli et reelt alternativ til både AS og NUF. NUF har de senere år blitt sett på som useriøse selskaper. Kanskje ikke uten grunn da NUF-selskap er overrepresentert blant selskaper som blir slått konkurs eller slettes fordi aksjonæren ikke har passet på å oppfylle «hjemmlandets» selskapslovgivning.

Revisorforeningen mener: «Det er betydelige forenklinger som foreslås. De to lovtekstene er redusert med omkring 80 prosent, og det foreslås blant annet at årsberetningen bortfaller, og at årsregnskap skal utarbeides etter skattelovens vurderingsregler. Videre er det foreslått enklere regler og prosedyrer for å skyte inn selskapskapital, utdelinger til selskapseieren, stiftelse via Altinn, forenklede krav til organisering av virksomheten samt et redusert skjemavelde. Kostnadene ved revisjonen i disse selskapene antas i gjennomsnitt å bli redusert med 25 prosent.

De største besparelsene kommer fra forenklinger knyttet til årsregnskap og årsberetning samt effektivisering av revisjonen. Av antatte besparelser på totalt 1,2 milliard kroner årlig, kommer ca. 550 millioner kroner fra forenklinger knyttet til årsberetningen og årsregnskapet, mens besparelsene ved en mer effektiv revisjon er anslått til å utgjøre ca. 210 millioner kroner. Forslagene har møtt stor interesse blant myndighetene og i de politiske partiene.»

Hovedpunkter fra Revisorforeningens forslag:

• Krav til aksjekapital bortfaller
• Enklere stiftelse
• Ingen åpningsbalanse
• Ikke krav til stiftelsesdokument
• Ikke krav om generalforsamling
• Ikke krav om styreprotokoll
• Utbytteutdeling gjennom året
• Enklere interne prosedyrer
• Krav om forsvarlig egenkapital. Ingen særskilte krav til bundet egenkapital
• Styret og selskapseieren er ansvarlig for at selskapet har forsvarlig egenkapital
• Virksomhetsforbud: Personlig ansvar for den som handler for selskapet blant annet dersom selskapet ikke sender inn regnskap og selvangivelse
• Årsberetningen bortfaller
• Årsregnskap etter skattelovens vurderingsregler
• Forenklede oppstillingsplaner – næringsoppgaven kan alternativt brukes
• Vesentlig forenklede krav til noteopplysninger

Jeg mener politikerne må se nøye på dette forslaget og få gjennomført tiltakene slik at de arbeidssomme næringsdrivende kan få bedre rammebetingelser for driften av sitt selskap.

Kilde:

revisorforeningen.no

interrevisjon.no

Del denne artikkel

<<Fremskrittspartiet forholder seg til inngåtte avtaler i arbeidslivet. Vi respekterer alle inngåtte avtaler og vil ikke endre disse. Dersom noen ønsker å stå utenfor arbeidstakerorganisasjonene, skal det respekteres, og disse må ha lov til å fremforhandle egne avtaler med arbeidsgiver. Vi går altså inn for full organisasjons- og avtalefrihet.>>

Intet nytt og melde her. Slik er det jo i dag.

<<Vi vil imidlertid arbeide for å justere det kollektive avtalesystemet da det ikke ivaretar nyansene i arbeidslivet, nyanser en lettest kan se og løse ved lokale forhandlinger. Nyanser i denne sammenhengen er blant annet geografi, belastninger, konkurransen i arbeidsmarkedet samt det å ivareta utsatte næringer.>>

Se på siste setning i dette avsnittet. Trodde jeg faktisk var politikernes jobb å sikre stabile og langsiktige rammebetingelser. Geografi – diffrensiert arbeidsgiveravgift.  Belastninger? Hva mener de med det. Konkurransen i arbeidsmarkedet – igjen politikers ansvar å legge forhold til rette for at det kan utdannes nok fagfolk innen de ulike yrker. Ivareta utsatte næringer – ja, igjen rammevilkår som politikerne må bli enige om.

<<Samfunnet er hele tiden i utvikling, og dagens sentrale tariffavtaler er ikke tilpasset den stadig økende konkurransen for næringsliv og norske arbeidstakere. I den sammenheng bør lokale arbeidstakerorganisasjoner, arbeidstakere og arbeidsgivere i større grad kunne ta forhandlinger lokalt, tilpasset de lokale utfordringer og lokale fortrinn.>>

Jeg mener at dagens ordning med både sentrale og lokale forhandlinger er genial: Sentrale oppgjør sikrer at alle får noe. Lokale oppgjør tar hensyn til lokale utfordringer.

<<Friheten til å kunne organisere seg, eller velge å la være, er grunnleggende i vår frihetsorienterte ideologi. Vi ønsker likebehandling av alle arbeidstakere, uansett om de betaler fagforeningskontingent eller ikke.>>

I dag så er det fritt frem om du vil organisere deg eller ikke. I de bedrifter som har tariffavtale er det heller ingen organisasjonplikt. Det er også likebehandling av alle arbeidstakere. Dersom det er tariffavtale på en bedrift så omfatter den alle ansatte. Uavhengig av om de betaler fagforeningskontigent eller ikke. Det som skiller medlemmer fra ikke-medlemmer er at medlemmene får hjelp av fagorganisasjonen dersom det er en eller annen form for konflikt på arbeidsplassen.

Så er det litt teknisk om hvordan forhandlinger og streik/lookout skal foregå.

Helt til sist et lite avsnitt som egentlig fortjener mye større plass for klargjøring av FrP sitt syn:

<<Midlertidige ansettelser er en nødvendighet av forskjellige årsaker. Dette gjelder både for å sikre et velfungerende arbeidsliv, og ikke minst for at unge og seniorer lettere kan få innpass i arbeidslivet. Dog bør faste ansettelser være utgangspunktet for å skape trygge arbeidsplasser.>>

Midlertidig ansettelse er en måte å komme i arbeid på. Men når samme stilling lysesut og besettes på 3-måneders kontrakt gjentatte ganger. Da er det noen som utnytter systemet. Det er riktig og viktig at det finnes reguleringer for hvordan midlertidige stillinger skal bemannes, og regler for at en har rett på fast stilling dersom den midlertidige stillingen strekker seg over lengre tid. Jeg synest det er merkelig at FrP ikke klarere gir utrykk for hvordan de vil regulere midlertidig ansettelse.

Konklusjon: Hva er det egentlig FrP vil forandre på? Jeg ser ikke den store forskjellen fra hvordan systemet med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner fungerer.

Kilde: FrP handlingsprogram 2009 – 2013

Del denne artikkel

Artikkelen i Adresseavisen tar bl.a. for seg hvilken økonomisk betydning hyttefolket har for kommuneøkonomien. Dersom Røros kommune innfører eiendomsskatt på fritidsboliger utgjør det ca 3,5 mill. kroner i året. I Røros er det pr. mai 2009 ca 3.300 hytter, så «hytteskatten» utgjør ca kr 1.000,- pr hytte. Like interessant er rådmanns Henrik Grønn sin tommelfingerregel om den økonomiske aktiviteten som hyttefolket genererer. «3.000 hytter representerer en økonomisk aktivitet som tilsvarer ca. 1.000 husstander» Det vil si at tre hytter tilsvarer årsforbruket til en husstand. 

I Roan kommune var det 1/1 2008 559 husstander. Antall hytter er 411, noe som tilsvarer 137 husstander, eller 24,5 % flere husstander. Tendensen for hyttefolket er at de handler mer og mer lokalt av de varene de trenger. Dette er et viktig bidrag i å sikre lokale arbeidsplasser. Kanskje er dette på lang sikt viktigere for sysselsettinge enn kommunens innsats for å bygge vindmøller i urørt natur.

Roan kommue har i sin kommuneplan frem til 2010, blant flere, to satsingsområder som de mener er viktig: 1. Tilrettelegging for hyttebygging. 2. Tilrettelegging for utbygging av vindmølleparker. Dette er to målsettinger som klart har motstridende interesse.

Vindmølleparker skaper støy, både hørbar og visuelt.

Hyttefolket reiser til Roan for rekreasjon, naturopplevelser og hygge. Jeg tror det blir vanskelig for Roan kommune å få både i pose og sekk.

Roan kommune vil tjene flere millioner ved å skattlegge industriområder, slik vindmølleparkene blir definert som. For en liten kommune er dette gode inntekter til drift av kommunen. 

Til sammenligning vil eiendomskatt på fritidseiendom tilsvar ca kr 400.000,-.

Link til: Kommuneplan for Roan ›››